Aktivistene: Kim Friele og DNF-48
På midten av 1960-tallet trådte de første homofile frem i offentligheten. Den første til å stå frem med både navn og ansikt i Norge, var Kim Friele.. I 1966 ble hun leder for DNF-48 og gjorde kampen mot § 213 til sin og forbundets hovedsak. Forbundet drev omfattende opplysningsarbeid, holdt foredrag, skrev i medier og påvirket politikere direkte.
I 1970 utga DNF-48 pamfletten «§ 213 – onde eller nødvendighet», med bidrag fra juridiske, medisinske og teologiske autoriteter. Den ble sendt til alle stortingsrepresentanter og inspirerte særlig Arne Kielland fra Porsgrunn, som sammen med Oddvar Berrefjord fra Skien, skulle få en avgjørende rolle i den politiske prosessen.
Arne Kielland: Initiativtakeren og brobygger
Arne Kielland (1939–2003) vokste opp i Porsgrunn, tok magistergrad i statsvitenskap i Oslo (1967), og arbeidet som journalist før han ble valgt inn på Stortinget for Arbeiderpartiet (Sør-Trøndelag) i 1969. Han representerte senere Telemark for SV (1973–77).
I desember 1970 meldte han en interpellasjon om å oppheve § 213. Han skriver selv:
– I overgangen november/desember 1970 blei en publikasjon kalt «§ 213 – onde eller nødvendighet?» lagt i hyllene våre på Stortinget. Den fikk meg på få dager til å gjøre det jeg hadde tenkt en stund: melde en interpellasjon til justisministeren om å fjerne denne skampletten i straffeloven …. uten at Forbundet var kontaktet eller jeg sjøl mer enn løselig, visste hva homofili var (Kielland, 1995).
I januar 1971 inviterte han Kim Friele til et møte i Stortingsrestauranten. Hun imponerte ham med sin kunnskap og tydelighet, og de utviklet et samarbeid preget av gjensidig respekt. I biografien om Kim Friele heter det: «Arne Kielland hyklet ikke interesse, han brydde seg» (Henmo, 2017).
Hans interpellasjon ble aldri besvart av Borten-regjeringen, men han hadde fått signaler om at justisminister Egil Endresen (H) i Borten-regjeringen heller ville foreslå en «vernebestemmelse» med 18-årsgrense. Før dette ble aktuelt, gikk regjeringen av i mars 1971 og regjeringen Bratteli (Ap) overtok.
Oddvar Berrefjord: Juristen og garantisten
Oddvar Berrefjord (1918–1999) var jurist, statsadvokat og lagdommer i Telemark og Agder, og hadde en lang karriere i Arbeiderpartiet. Han var varaordfører i Skien, fylkesordfører i Telemark (1968–71) og fylkesmann i Telemark (1976–88). Våren 1971 ble han justisminister i Trygve Brattelis regjering.
Allerede i mai 1971 signaliserte Berrefjord at han kunne gå inn for en full opphevelse av § 213. Berrefjord ønsket å svare på Kiellands interpellasjon for å få en debatt i Stortinget og lodde stemningen før regjeringen fremmet et lovforslag (Kielland 1995).
I interpellasjonsdebatten 2. juni 1971 gikk justisminister Oddvar Berrefjord inn for en full opphevelse av § 213. Han avviste forslag om særskilte vernebestemmelser for unge mellom 16 og 21 år, med henvisning til forskning som viste at slike regler var unødvendige og kunne virke stigmatiserende. Berrefjord understreket at straffeloven ikke skulle brukes til å regulere privat, samtykkende seksualitet (Stortingstidende, 2. juni 1971).
Berrefjords juridiske autoritet og politiske tyngde som justisminister sikret at Stortinget kunne behandle saken raskt og uten dramatikk. Han bidro til å skape enighet i regjeringen og styrket legitimiteten til lovendringen. Han står dermed som en garantist for at Norge fikk en klar og diskrimineringsfri avkriminalisering.
