Med støtte fra

– Jeg var en sint ung mann

Anfinn (Arne) Bernaas var en sentral skikkelse i oppbyggingen av et organisert homoliv i Grenland/Telemark. Enkelt sagt hadde han en finger med i spillet i det meste av organiserte aktiviteter fra opprettelsen av Forum for lesbiske og homofile i 1984 til han trappet ned på slutten av 90-tallet.
Foto: Privat

Anfinn Bernaas var en pioner i den organiserte homobevegelsen i Grenland, i Tromsø og i Helseutvalget. Han var en pådriver til at Grenland omsider fikk et hiv-kontor i Porsgrunn i 1989. Skeivt historielag har fått tilgang til hans private arkiv, og vi vil bruke det i flere av våre planlagte artikler.

Anfinn (som gikk under navnet Arne i sine homoaktivistiske år i Grenland) ble født i Porsgrunn i 1954. Som ferdig utdannet sivilagronom, fikk han jobb som jordbrukssjef i Tromsø kommune i 1978. Her vokste også homoaktivisten i ham frem, og han ble leder for den nystartede «utbryterorganisasjonen» Homofil Bevegelse i Tromsø.

 

I februar 1983 flyttet han tilbake til Grenland, og til jobb på fylkeslandbrukskontoret i Skien.

 

Mot slutten av februar publiserte Lesbisk Rørsle i Telemark et leserinnlegg i Varden (25.02.1983) med overskriften: «Det moderne Norge?». Gyldendal forlag hadde nettopp utgitt et omfattende syvbindsverk med samme tittel. Organisasjonen reagerte på at homofile og den homofile frigjøringskampen ikke ble nevnt, til tross for forlagets påstand om at: «Det er dagens Norge som stiger frem i dette verket. Vårt eget samfunn i hele dets mangfold av livsformer, konflikter og verdier». Lesbisk Rørsle avsluttet leserinnlegget med: «Fortielse er også en form for diskriminering

 

Det gikk ikke lang tid før et motinnlegg sto på trykk. Under tittelen «Hva vil “lesbisk rørsle”» skrev «Hetro»: «Hva har denne gruppen i et slikt bokverk å gjøre. (…) det av liten eller ingen interesse å nevne noe om en slik avvikergruppe». Innlegget ble avsluttet med følgende kraftsalve: «Det var denne typen synd som utløste Guds vrede over Sodoma og Gomorra, husk det. Det hadde vært på sin plass med ny «rørsle» her nå, f.eks. «Aksjon Lesbisk Rørsle ut av Telemark.»»

 

– Jeg ble opprørt over slik hatsk og foraktfull omtale av lesbiske, og da tenkte jeg at jeg ikke hadde noe valg. Jeg måtte bare kaste meg inn i diskusjonen, selv om jeg nettopp hadde begynt i min nye jobb. Jeg var ganske nervøs da jeg sendte inn innlegget til avisen, forteller Bernaas.

Kjersti Ulriksen

Kjersti er styreleder i Skeivt historielag. Hun er utdannet statsviter ved Universitet i Bergen og har en master i faglitterær skriving.

Avatar photo

Jeanette Høie

Jeanette er redaktør for Skeivt Historielag Telemark. Hun har lang erfaring fra dagpressen, blant annet jobbet hun som vaktsjef i Varden i 17 år.

Sjefen allerede informert

Det var ikke rett frem å sende leserinnlegget. Anfinn måtte informere foreldrene om at han nå ble offentlig homo i hjemtraktene. Han var også urolig for hvilke reaksjoner han ville møte på sin nye arbeidsplass. I starten hørte han ingenting.

 

– Men så skjedde det. Det var en fredag ettermiddag. En kollega skulle ta farvel, han skulle ut i langvarig permisjon. Akkurat da han skulle gå ut døren, sa han: – Og så er det en ting til. Det innlegget du hadde på trykk i Varden for kort tid siden. Det var ikke klokt av deg å gå ut på den måten.

– Det sa han. Jeg ble helt satt ut. Fullstendig satt ut. Jeg husker ikke om jeg sa noe spesielt i det hele tatt. Men den helgen var lang og vanskelig, og det første jeg gjorde på mandag, var å gå til ledelsen på min nye arbeidsplass og be om å få snakke med fylkeslandbrukssjef Hallvard Eika.

 

Det skulle vise seg at han var godt informert.

 

–Vi var klar over at du var homofil da du begynte her. Det fikk vi vite fra Tromsø, din tidligere arbeidsplass, var sjefens kommentar.

 

– Da ble jeg også litt satt ut. Men på en måte var det greit at han sa det, for da visste jeg i det minste at de visste det. I dag ville det vært en skandale hvis det ble utvekslet opplysninger om seksuell orientering, men det var ikke slike regler den gangen. Vi snakket ikke så mye mer. Etterpå tenkte jeg på om denne kollegaen min var utsendt av ledelsen. Det var en tanke jeg gjorde meg. Men uansett fortsatte jeg på mitt eget løp, og jeg hørte aldri noe fra ledelsen. Jeg hadde mest å gjøre med Eikas nestkommanderende og etterfølgende fylkeslandbrukssjef, Alfred Bolstad. Han var veldig grei og ryddig overfor meg de årene jeg var der. Det samme gjaldt kollegaene mine. Så jeg hadde en god arbeidsplass der.

I dag ville det vært en skandale hvis det ble utvekslet opplysninger om seksuell orientering, men det var ikke slike regler den gangen.

Frykten for andres blikk

Aids-epidemien gjorde likevel noe med både selvbildet og frykten for andres blikk. Under et seminar med tittelen «Grenland under regnbuen – et seminar om skeiv lokalhistorie», arrangert av Telemark museum i Skien 22. oktober 2022, delte Anfinn følgende:

 

«Jeg glemmer ikke den daglige spissrotgangen gjennom fylkeshusets kantine. Der kom den sjøllysende homoen, han som kanskje smitter oss med aids også: “De andres blikk”. Hva gjør det med oss? Det kan være virkelig eller innbilt. Jeg visste jo innerst inne at dette handlet mest om meg, ikke om de andre. De andre var nok mest opptatt av seg og sitt. Og bare så det er sagt: Jeg bøyde ikke nakken der jeg gikk!

 

Så var det tausheten, den fryktelige tausheten. Den gjaldt familien og jobben. Hensynsfullhet? Ubehag? Karen Christine Friele ville kanskje ha kalt det fortielse og usynliggjøring. Men i etterpåklokskapens lys må jeg også her se tilbake på meg selv. Iallfall delvis. Jeg åpnet nødvendigvis ikke døren for naturlig og avslappet åpenhet.»

Du kan lese en redigert versjon av innlegget Anfinn holdt her.

 

Anfinn var en av initiativtakerne til Forum for lesbiske og homofile i Grenland. Det ble innkalt til stormøte på Schrøders kro i Porsgrunn 28. november 1983, og 25. januar 1984 var det stiftelsesmøte.

 

– Initiativet vekket begeistring. Men i avisene ble det jo en voldsom leserbrevstorm. Det gikk ikke særlig inn på meg. Jeg husker likevel at jeg var forbauset over at de orket å holde på med en sånn mengde så lenge.

En politisk og sosial plikt å handle

– Hva var drivkraften din?

 

– Jeg var en sint ung mann. Et slikt sinne som jeg ikke har i dag, og som de fleste vel ikke har i min alder. Et slikt sinne du gjerne har i unge år. Du er veldig engasjert. Du ser det jo på alle aktuelle spørsmål som dukker opp i samfunnet. Det er et voldsomt engasjement, og det følger gjerne alder. Nå har vi situasjonen i Israel og Gaza. Raseri! Slik må det vel være. Det er jo slik unge mennesker er satt sammen. Kanskje naturen har ordnet det slik at vi skal forandre verden. I alle fall litt for hver ny generasjon, sier Anfinn.

– Engasjementet hadde også en verdimessig bakgrunn – rettferdighet. Det var en politisk og sosial plikt å handle. Dette angikk meg dessuten sterkt personlig. Jeg hadde nok likevel ikke engasjert meg like sterkt hvis det gjaldt en annen sak, hvis jeg ikke hadde vært homofil. Jeg hadde neppe vært negativt innstilt eller tatt avstand fra homofili. Jeg tror ikke det, med tanke på min bakgrunn. Men jeg hadde neppe engasjert meg på den måten.

 

I innlegget Anfinn Bernaas holdt under seminaret «Grenland under regnbuen», sier han:

«Oppsummert var dette en uendelig belastende tid, langt utenfor min komfortsone. Den samlede belastningen førte til at jeg på slutten av 1980-tallet måtte kaste inn håndkleet og gå ut i lang sykemelding. Mikrostress av ukjent mengde over x antall år endte opp med makrostress. En tilsvarende situasjon oppsto på nittitallet, også med tilhørende lang sykemelding.

 

Det er viktig å understreke at dette ikke er en lidelseshistorie. Mitt liv har hovedsakelig vært rikt og godt, og jeg er takknemlig for det. Alle opplever belastninger og motgang av ulike slag gjennom livet, men vi har ulik evne til å mestre dem. Når historien om de “uredde” homoaktivistene skal fortelles, er det likevel mange momenter som bør tas med, inkludert de som opplevdes som store personlige påkjenninger.»

KILDER:

Denne artikkelen bygger på en samtale Skeivt historielag hadde med Anfinn da vi besøkte ham og ektemannen August i februar 2024. Vi har også hentet sitater fra Anfinns innlegg på seminaret: «Grenland under regnbuen – et seminar om skeiv lokalhistorie», arrangert av Telemark Museum i Skien 22. oktober 2022.

Du kan lese en lettere redigert utgave av innlegget hans her.

Din historie er viktig

• Slik kan du dele din historie (kommer)

• Kontaktskjema (kommer)

• Samtykkeskjema (kommer)

KOntakt oss

• Bli medlem (kommer)