Med støtte fra

Gentleman Jacks ukjente reise til Telemark

En augustkveld i 1839 kommer to engelske kvinner ridende inn på tunet til skysstasjonen på Uppigard Bolkesjø. De blir servert flatbrød og skjenker seg litt brandy. Utslitt etter den lange reisen legger de seg delvis påkledd, bare frakken og skoene tas av. Det ingen vet er at de to kvinnene er kjærester og flere år tidligere har gitt hverandre et ekteskapsløfte.
USEDVANLIG KVINNE: Anne Lister - aka Gentleman Jack - sprengte grensene for hva som var "kvinnelig". Hennes dagbøker er svært detaljrike, og besøket til Bolkesjø i 1839 gir verdifull lokalhistorisk kunnskap. FOTO: Jeanette Høie/innfelt portrett malt av Joshua Horner ca 1830 (public domain).
ANNE LISTER (1791 - 1840)
  • Godseier, gründer, eventyrer, fjellklatrer, forretningskvinne, universalgeni. Kalles “den første moderne lesbiske”.
  • Gentleman Jack er økenavnet Anne Lister fikk av sine samtidige.
  • BBC-serien «Gentleman Jack» fra 2019 beskriver Anne Listers liv og ikke minst hennes forhold til Ann Walker. Tilgjengelig på HBO Max, to sesonger

Det er et uvanlig følge som ankommer Bolkesjø. I 1839 er det ikke vanlig å se kvinner som reiser uten mannlig ledsager. Riktignok har de følge av guiden og tolken Mr. Smith fra Arendal og en tjener, men det er ingen tvil om hvem som bestyrer reisen. De to kvinnene er Anne Lister – kjent for oss gjennom serien Gentleman Jack – og Ann Walker. Nå er de på en lang dannelsesreise gjennom Europa, og ett av målene, i hvert fall til Anne, er å bestige Gaustatoppen.

 

– Våre øyne inn i en annen tid

Anne Listers hang til å registrere alt hun gjør og ser i nøye nedtegnede dagbøker gjør at vi nesten 200 år senere kan følge hennes dager i Telemark nærmest time for time. Vi får et innblikk i det skeive parets møte med Telemark, samtidig er dagbøkene en gullgruve av informasjon for en lokalhistoriker. Her beskrives alt fra kosthold, matoppskrifter, lønnsnivå, gårdsproduksjon og mer.

 

Anne Listers dagbøker har en høy dokumentarisk verdi.

– Anne Lister var opptatt av detaljer, det gjør at vi kan sjekke det hun skriver opp mot andre kilder og se at opplysningene stemmer. Det kan være rutetabeller for båter, navn og beliggenhet på butikker, eller været. Og alt stemmer jo! Hun er våre øyne inn i en annen tid, sier kunstner og Lister-entusiast Henriette Stensdal. Takket være hennes innsats er Anne og Anns reise til Norge blitt kjent, men mer om det siden.

 

Men først – hvem var Anne Lister, og hvorfor er hun viktig for skeiv historie?

 

Gentleman Jack – en usedvanlig kvinne

Anne Lister (1791 – 1840) tilhørte den britiske overklassen. Hun var gods- og landeier, forretningskvinne, fjellklatrer, et universalgeni som behersket en rekke språk og vitenskaper, en reisende som stadig dro ut på dannelsesreiser. Og hun var uten tvil en kvinne som elsket andre kvinner.

 

Hun var også usedvanlig opptatt av å skrive dagbøker med et talent for detaljer og skarpe observasjoner. Vitebegjærlig som hun var, stilte hun spørsmål om alt fra vitenskap til lokalhistorie og nedtegnet kunnskapen i dagbøkene.

 

Den skriftlige arven etter Anne Lister er enorm. Hun etterlot seg 26 dagbøker med til sammen 7722 tettskrevne sider, et utall løse ark og rundt 1200 brev til venner, familie, elskerinner og forretningspartnere. I tillegg skrev hun 14 bind reisedagbøker og egne bøker for økonomiske forhold. Dagbøkene alene utgjør cirka 5,7 millioner ord, om lag 1/6 er skrevet i kode hun selv hadde utviklet. Delene som er skrevet i kode er forbeholdt hennes mest private tanker, hun skriver fritt om sine tanker og følelser fordi hun var sikker på at ingen noensinne ville klare å knekke koden.  Dagbøkene er i dag oppbevart i West Yorkshire offentlige arkiv i Halifax.

 

Vi kan si at Anne Lister levde åpenlyst som skeiv, men ikke som åpen lesbisk. Hun brøt med datidens forventninger og sosiale normer til kvinner og ønsket slett ikke å tilpasse seg «det kvinnelige». Hun kledde seg oftest i sort og maskulint, beveget seg fritt i offentligheten og var en tøff forretningskvinne. Kallenavnet hun fikk, «Gentleman Jack», var ikke ment som en hedersbetegnelse. Selv brukte hun begrepet «my oddity» om det å være utenfor normen.

 

Kvinner som delte hus og hjem i livsvarige vennskap var ikke uvanlig på 1800-tallet. Men som regel mangler vi deres egne beskrivelser av hva forholdet betydde for dem, og om det var seksuelt. Her skiller Anne Lister seg radikalt ut. I dagbøkene skriver hun om forelskelser, sjalusi, forhold og sex med kvinner, ofte svært detaljert.

 

I margen på dagbøkene har hun et eget tegn for når hun har hatt sex, et tegn som hun kaller «the kiss». Det har hun tegnet over 500 ganger, gjerne sammen med en vurdering (skrevet i kode) av hvor vellykket akten var. For skeiv historie er det denne direktheten som gjør dagbøkene så enestående. Anne Lister etterlater ingen tvil om hvem hun elsket. I 1821 skrev hun: «I love & only love the fairer sex».

 

I offentligheten derimot var hun svært diskret, slik datidens samfunn krevde.

Avatar photo

Jeanette Høie

Jeanette er redaktør for Skeivt Historielag Telemark. Hun har lang erfaring fra dagpressen, blant annet jobbet hun som vaktsjef i Varden i 17 år.

Reisen til Telemark

I juni 1839 legger Anne Lister og Ann Walker ut på det som skulle bli Annes siste reise, det som var ment å være en to år lang ekspedisjon gjennom Europa. Store deler av reisen er godt kjent, men at turen også gikk innom Norge, og Telemark, er i liten grad belyst og omtalt. Norges-turen har rett og slett druknet i overfloden av informasjon.

 

De 28. juli ankommer Anne Lister og Ann Walker Norge, og etter et opphold i Kristiania og Drammen, setter de kurs mot Telemark. Oppholdet blir kort, de venter forgjeves på at været skal komme på deres side og tillate å bestige Gaustatoppen. Men ventingen gjør at Anne Lister har god tid til å sette seg inn i lokale forhold, og dagboknotatene er svært så detaljerte.

 

I Listers dagbok kan vi lese at følget la ut fra Drammen i hest og vogn klokken 5.15 den 3. august, og ankom Kongsberg 11.10 hvor de hadde «not well» frokost. De siste fire timene, fra Moensæter til Bolkesjø, fortsatte ferden på hesteryggen. Kvart på ni på kvelden er de endelig fremme på skysstasjonen på Uppigard Bolkesjø, deres utgangspunkt for bestigningen av Gaustatoppen. Her får de flatbrød (som smaker «excellent»), vann og brandy – men takker nei til melken. «… no fresh milk – milk 1 month and 2 and 3 months old – the one month too sour and thick”, skriver Anne Lister i sin dagbok. Surmelk, eller kulturmelk, falt tydeligvis ikke i smak. Halv elleve går de til køys i gjesterommet på gamlestua, de orker ikke annet enn å ta av seg sko og frakk før de sovner.

 

Søndag 4. august er skyene lave og det regner. Håpet om å bestige Gaustatoppen svinner. I november samme år, ser Anne Lister tilbake på oppholdet på Bolkesjø i et brev til Mariana Lawton:

 

“We set off – the scenery from Christiania to Gauosta – fjell – is indescribable – the winding fjord, and lovely lakes, and rock, and dark pine-forest, and towering mountains, and Norwegian cottages. But the weather became bad. The seeing that we had no present hope of better, we reluctantly turned back to Christiania.”

 

Det første lesbiske ekteparet

«Ann sto opp en time før meg og leste femte og sjette kapittel av Matteusevangeliet høyt for meg mens jeg lå i sengen. Vi hadde ett vaskevannsfat og ett håndkle, men det sto porselenstallerkener og fat rundt omkring i rommet. Jeg tok et av fatene til å vaske meg i, og det gikk svært godt. Vi delte håndkleet mellom oss – jeg knyttet en knute i min ende, og vi holdt oss til hver vår ende.»

 

Scenen fra denne søndagsmorgenen er både hverdagslig og intim. Utad reiser de som to ugifte britiske kvinner, men på rommet på Bolkesjø ser vi et par som deler sengekammer, morgenstell og bibellesning.

 

I dag regnes de to som det første likekjønnede ekteparet i England. De to blir for alvor kjent i 1832. Ann Walker er 12 år yngre enn Lister, og arvingen til nabogodset, Crows Nest. At begge to er arvinger til store landeiendommer er oppsiktsvekkende i seg selv, det hørte til sjeldenhetene at kvinner var godseiere. Februar 1834 utvekslet de ekteskapsløfter og ringer, og den 30. mars, første påskedag, tok de nattverden sammen i Holy Trinity Church i York for å forsegle ekteskapsløftene. Etter den dagen betraktet de to seg som gift.

 

For Anne Marie Nystein, sogneprest i Notodden, har historien stor betydning:

– Jeg skulle ønske mange flere visste om denne historien, sier Nystein. – For meg som kristen, skeiv prest med damekjæreste betyr denne historien mye. Vi ser hvordan de trosser myndighetene og lager sin egen ekteskapspakt. De brydde seg ikke så mye om hva andre mente. De var veldig trygge i seg selv, bemerker Nystein.

 

I videoen under forteller Anne Marie Nystein om ekteskapsinngåelsen og Listers opphold i Telemark.

 

Etter morgenstellet tegner Ann interiøret i rommet, mens Anne går omkring og undersøker omgivelsene. Ann Walker tegnet ofte skisser og malte akvareller på reisene, og hun skal ha laget flere skisser under oppholdet på Bolkesjø. Ingen av dem er funnet. Henriette Stensdal håper fortsatt at tegningene kan ligge bevart et sted, kanskje i en bok eller blant papirer som ennå ikke er identifisert.

 

– Håpet mitt er at noen skisser eller malerier kan dukke opp i Telemark et sted. Jeg oppfordrer folk til å ta en titt i gamle eiendommer med dette for øyet, sier Stensdal.

For meg som kristen, skeiv prest med damekjæreste betyr denne historien mye. Vi ser hvordan de trosser myndighetene og lager sin egen ekteskapspakt

Advarer mot Gaustatoppen

Ved ellevetiden kommer Smith, guiden og norsklæreren deres. Han oversetter og forklarer innskriftene som er malt rundt i rommet. De spiser flatbrød og smør og drikker kaldt vann. Anne takker nei til kaffe, men smaker på multer. Deretter viser vertskapet fram to sølvgafler som familien har fått av baron Nicolai.

 

Anne går også gjennom gjesteprotokollen. Der finner hun navnene på tidligere utenlandske reisende som har besøkt skysstasjonen, blant dem flere briter fra overklassen, som jarlen av Hillborough, sir Hume Campbell og flere andre. Hun skriver dessuten av en fransk advarsel til reisende som vurderer Rjukanfossen og Gaustatoppen:

 

«Til dem som elsker romantisk naturskjønnhet: Rjukanfossen koster krefter å se, men på veien tilbake til vertshuset glemmer man slitet og sitter igjen med et behagelig minne. På Gausta risikerer man både bein og nakke for en ære man deler med geitene. Når man etter store anstrengelser har nådd toppen, hender det ofte at en tett sky fratar en gleden av utsikten. Kort sagt: Det er ikke verdt bryet.»

 

De gamle gjesteprotokollene på Uppigard Bolkesjø fra denne tidsperioden er gått tapt, men takket være Anne Listers avskrivninger vet vi likevel mye om hvilke celebriteter som var på besøk og hva de opplevde på Bolkesjø.

 

Klokken to spiser Anne og Ann middag med vertsfamilien, etter eget ønske. Anne registrerer nøye både hvem som sitter hvor, og hva som blir satt på bordet:

«Jeg satt øverst ved bordet. Til venstre for meg satt Ann, deretter datteren og kvinnene. Husets frue satt på min høyre side, slik jeg hadde bedt om, og deretter Smith, sønnen og de mannlige tjenestefolkene.»

 

På bordet står tre stabler med flatbrød og et blått og hvitt fat med stekt flesk og svineribbe. Deretter kommer fisk, trolig ørret eller laks, skåret i små stykker og servert med en tykk smørsaus. Anne og Ann spiser også litt brød og smør, noe ingen av de andre rører.

 

«Det overrasket meg at så lite kunne være nok til alle», skriver Anne. I margen har hun notert at familien spiser kjøtt to ganger i uken.

 

Etter måltidet går Anne og Ann ut for å se nærmere på kjøkkenet, gården og stolpeboden/stabburet. Mr. Smith forklarer og lærer dem de norske ordene for de forskjellige bygningene og matvarene. Alt blir notert ned i dagboken, sammen med en notasjon av uttalen. Den alltid vitebegjærlige Lister stiller spørsmål og vil forstå hvordan nordmennene bor, hva de spiser, hvordan de arbeider og hvordan gården drives.

 

Flatbrød i høye søyler

I stolpeboden undersøker Lister lageret av kjøtt, mel, brød, smør og ost. Særlig flatbrødet gjør inntrykk:

«Flatbrødet var laget av bygg og poteter og bakt i mai for hele året. Det var tynt som papir, kanskje omkring 50 centimeter i diameter, og leivene var stablet oppå hverandre i omkring halvannen meter høye stabler, fem eller seks rustikke søyler langs den ene siden av rommet.»

 

Hun noterer hvilke melsorter som finnes, oppskriften på flatbrød, og hva folk tar med seg når de skal arbeide i skogen. Hun smaker på smør av geite- og sauemelk, undersøker osteproduksjonen og forsøker å beregne hvor mye smør, ost og dravle en ku kan gi.

 

Hun registrerer også hvordan tjenestefolkene blir betalt (12 specier i året eller bruksrett på noe av jorden), hva gården betaler i skatt, hvordan arven fordeles mellom barna, og hvilke bygninger som ligger rundt hovedhuset. På tunet teller hun 14 eller 15 uthus: staller, fjøs, låver, sommerkjøkken og lagerhus. Gårdens eier, Gullik Olsson Bolkesjø, var stortingsmann for Bratsbergs amt og satt på Stortinget i Christiania denne sommeren. Lister noterer seg styreformen i Norge, og at adelskapet er avviklet. Hun noterer også hva en stortingsrepresentant får utbetalt per dag (3 til 3,5 species).

 

Slik blir dagboken mer enn en reiseskildring. Den bevarer et øyeblikksbilde av livet på en gård i Telemark i 1839, sett gjennom blikket til en uvanlig kunnskapstørst reisende.

 

Gamlestova på Uppigard Bolkesjø står fremdeles, tilnærmet uforandret. Dermed kan vi fortsatt gå inn i rommet der Ann leste høyt, Anne lå i sengen og de to delte håndkleet mellom seg.

Været viser ingen nåde

Utpå dagen letter regnet, men tåken ligger fortsatt over fjellene. Anne beskriver utsikten fra Uppigard:

«Stedet vårt her er svært vakkert. Innsjøen er nesten delt i to av en skogkledd åsrygg og omgitt av vakre furukledde fjell, den ene fjellrekken stigende bak den andre. Gausta har ikke vært synlig i hele dag. Det har vært opphold siden middag og til og med fint vær fra omkring klokken to, men Gausta er fremdeles skjult i skyer og tåke.»

 

Under middagen bestemmer de seg for å vente til klokken tre neste morgen. Planen er enkel: Dersom været bedrer seg, skal de fortsette mot Gaustatoppen. Hvis ikke, skal de snu.

 

Resten av kvelden bruker Anne på å renskrive notater fra tidligere dager. Kvart på ni avslutter hun.

Gaustatoppen har ikke vist seg.

Tilbake mot Kongsberg

Mandag morgen er det klart at Gaustatoppen heller ikke denne dagen vil la seg bestige. Klokken 4.20 forlater Anne Lister og Ann Walker Uppigard Bolkesjø og rir tilbake samme vei som de kom.

 

Anne registrerer også denne morgenen landskapet detaljert: granskog, små hus og uthus, bekker, sagbruk, tømmer, lyng, blåbær, tyttebær, einer og bjørk. Jordsmonnet er tynt, skriver hun, enkelte steder ikke mer enn noen få tommer torv over berget. Dalen beskriver hun som «svært malerisk».

 

Ved 7.40-tiden må både Anne og Ann stige av hestene og gå et stykke.

«Ann og jeg steg av for å gå. Vi var stive og ømme.»

Et kvarter senere er de tilbake ved Moensæter. Her spiser de riskake og får kald, fersk melk og smør.

 

Som ellers på reisen bruker Anne tiden til å lære. Hun noterer norske ord for bygninger og gårdsdrift: seter, låve, stall og fjøs.

Klokken 9.50 reiser følget videre fra Moensæter. De følger en bred dal med skogkledde fjellsider, spredte gårder og en grunn elv som renner ned mot Kongsberg. De når Kongsberg like før elleve, og oppholdet i Telemark er definitivt over.

Satte Norge på Anne Lister-kartet

At vi i dag kjenner til Anne Listers reise gjennom Norge og oppholdet på Bolkesjø, skyldes i stor grad kunstneren Henriette Stensdal.

 

I 2019, inspirert av serien «Gentleman Jack», reiste hun til England for å undersøke Listers reisedagbøker. Der fant hun notatene fra norgesoppholdet og fikk hjelp av medlemmer i det internasjonale nettverket Anne Lister Code Breakers til å transkribere teksten.

Reisedagbøkene skiller seg fra de mer bearbeidede hoveddagbøkene. De er skrevet som raske notater underveis, fulle av forkortelser, klokkeslett, priser, stedsnavn og ord Lister forsøkte å lære seg. For deler av den siste reisen finnes det dessuten blanke sider i hoveddagboken, trolig sider som fylles med renskrevet tekst fra reisedagboken.

 

Stensdal har fulgt Listers rute gjennom Norge, lett i aviser og arkiver og besøkt stedene Lister beskrev. Hun har funnet flere arkivspor etter reisen, blant annet reisepasset utstedt av Oslo politikammer, som ga tillatelse til å reise fra Oslo til Drammen. På den tiden kunne man ikke reise mellom landsdeler uten at politimesteren attesterte at man var fri for smitte.

 

– På baksiden av tillatelsen har Anne Lister, når hun er på Bolkesjø, skrevet hele det norske alfabetet med fonetisk beskrivelse. Så vi vet at hun sitter på rommet på Bolkesjø og øver på det norske alfabetet! forteller Stensdal.

 

Hun har formidlet reisen gjennom dokumentarfilmen 4 miles from Xtiania, hun har laget et digitalt kart over reisen, utstillinger og brosjyre om oppholdet på Bolkesjø. Hun har også filmet inne på gamlestua på Uppigard, der Anne og Ann bodde. I 2023 presenterte hun Norge-reisen under den internasjonale Anne Lister Research Summit.

 

Her kan du se Henriette Stensdals video som beskriver reisen til Uppigard Bolkesjø

 

Opplev reisen selv

Nesten 200 år senere er det fortsatt mulig å komme tett på Anne og Anns opphold. Skysstasjonen på Uppigard Bolkesjø står i stor grad slik det gjorde i 1839, og rommet der de sov er bevart.

 

Henriette Stensdal samarbeider i disse dager med det britiske reiseselskapet Walking Women om å arrangere en Anne Lister-tur til Norge sommeren 2027. Detaljene er ikke klare, men Stensdal er i dialog med eieren av Uppigard Bolkesjø for å undersøke muligheten for overnatting og arrangementer i huset hvor Anne og Ann sov og spiste middag.

 

Allerede i dag er det mulig å bestille overnatting på nabogården Bolkesjø Gaard, eller Nigard Bolkesjø som gården het den gang. Her kan man overnatte i stabbur bare et steinkast fra den gamle skysstasjonen og ta inn den samme naturen og den samme utsikten som Anne og Ann opplevde. Anne Bolkesjø driver gården i dag sammen med mannen Ole Henrik Skindalen. Anne er tipp-tipp-tipp-oldebarnet til Torbjørg og Gunleik Olsson Bolkesjø som drev Uppigard da Lister og Walker var på besøk.

***

Skeivt historielag Telemark samler inn, dokumenterer og formidler skeiv historie fra hele fylket.

Vi trenger din støtte!

Bli medlem for 300 kr i året

***

KILDER:

Anne Listers dagbøker er bevart hos West Yorkshire Archive Service. Her kan du ser deres  digitale utstilling:

Anne Lister