Det er et uvanlig følge som ankommer Bolkesjø. I 1839 er det ikke vanlig å se kvinner som reiser uten mannlig ledsager. Riktignok har de følge av guiden og tolken Mr. Smith fra Arendal og en tjener, men det er ingen tvil om hvem som bestyrer reisen. De to kvinnene er Anne Lister – kjent for oss gjennom serien Gentleman Jack – og Ann Walker. Nå er de på en lang dannelsesreise gjennom Europa, og ett av målene, i hvert fall til Anne, er å bestige Gaustatoppen.
– Våre øyne inn i en annen tid
Anne Listers hang til å registrere alt hun gjør og ser i nøye nedtegnede dagbøker gjør at vi nesten 200 år senere kan følge hennes dager i Telemark nærmest time for time. Vi får et innblikk i det skeive parets møte med Telemark, samtidig er dagbøkene en gullgruve av informasjon for en lokalhistoriker. Her beskrives alt fra kosthold, matoppskrifter, lønnsnivå, gårdsproduksjon og mer.
Anne Listers dagbøker har en høy dokumentarisk verdi.
– Anne Lister var opptatt av detaljer, det gjør at vi kan sjekke det hun skriver opp mot andre kilder og se at opplysningene stemmer. Det kan være rutetabeller for båter, navn og beliggenhet på butikker, eller været. Og alt stemmer jo! Hun er våre øyne inn i en annen tid, sier kunstner og Lister-entusiast Henriette Stensdal. Takket være hennes innsats er Anne og Anns reise til Norge blitt kjent, men mer om det siden.
Men først – hvem var Anne Lister, og hvorfor er hun viktig for skeiv historie?
Gentleman Jack – en usedvanlig kvinne
Anne Lister (1791 – 1840) tilhørte den britiske overklassen. Hun var gods- og landeier, forretningskvinne, fjellklatrer, et universalgeni som behersket en rekke språk og vitenskaper, en reisende som stadig dro ut på dannelsesreiser. Og hun var uten tvil en kvinne som elsket andre kvinner.
Hun var også usedvanlig opptatt av å skrive dagbøker med et talent for detaljer og skarpe observasjoner. Vitebegjærlig som hun var, stilte hun spørsmål om alt fra vitenskap til lokalhistorie og nedtegnet kunnskapen i dagbøkene.
Den skriftlige arven etter Anne Lister er enorm. Hun etterlot seg 26 dagbøker med til sammen 7722 tettskrevne sider, et utall løse ark og rundt 1200 brev til venner, familie, elskerinner og forretningspartnere. I tillegg skrev hun 14 bind reisedagbøker og egne bøker for økonomiske forhold. Dagbøkene alene utgjør cirka 5,7 millioner ord, om lag 1/6 er skrevet i kode hun selv hadde utviklet. Delene som er skrevet i kode er forbeholdt hennes mest private tanker, hun skriver fritt om sine tanker og følelser fordi hun var sikker på at ingen noensinne ville klare å knekke koden. Dagbøkene er i dag oppbevart i West Yorkshire offentlige arkiv i Halifax.
Vi kan si at Anne Lister levde åpenlyst som skeiv, men ikke som åpen lesbisk. Hun brøt med datidens forventninger og sosiale normer til kvinner og ønsket slett ikke å tilpasse seg «det kvinnelige». Hun kledde seg oftest i sort og maskulint, beveget seg fritt i offentligheten og var en tøff forretningskvinne. Kallenavnet hun fikk, «Gentleman Jack», var ikke ment som en hedersbetegnelse. Selv brukte hun begrepet «my oddity» om det å være utenfor normen.
Kvinner som delte hus og hjem i livsvarige vennskap var ikke uvanlig på 1800-tallet. Men som regel mangler vi deres egne beskrivelser av hva forholdet betydde for dem, og om det var seksuelt. Her skiller Anne Lister seg radikalt ut. I dagbøkene skriver hun om forelskelser, sjalusi, forhold og sex med kvinner, ofte svært detaljert.
I margen på dagbøkene har hun et eget tegn for når hun har hatt sex, et tegn som hun kaller «the kiss». Det har hun tegnet over 500 ganger, gjerne sammen med en vurdering (skrevet i kode) av hvor vellykket akten var. For skeiv historie er det denne direktheten som gjør dagbøkene så enestående. Anne Lister etterlater ingen tvil om hvem hun elsket. I 1821 skrev hun: «I love & only love the fairer sex».
I offentligheten derimot var hun svært diskret, slik datidens samfunn krevde.
