Marit hadde sin barne- og ungdomstid i Porsgrunn, og tok også utdannelsen sin der. Marit er ikke hennes virkelige navn, men Skeivt historielag kjenner hennes identitet.
Hun beskriver en helt vanlig oppvekst i trygge og gode omgivelser. Det var ikke i hennes tanker at hun kunne være lesbisk. – Jeg hadde noen forhold til menn, men det var først da jeg fikk min første kvinnelige kjæreste jeg opplevde hvor intens en forelskelse og kjærlighet kan være, sier hun. Hun opplevde det ikke som problematisk å ha en kvinnelig kjæreste.
Etter at hun var ferdig med utdannelsen, flyttet hun til en ny by og landsdel. Dette var i starten av 1980-tallet. Det var der hun fikk sin første kvinnelig kjæreste. På midten av 80-tallet valgte Marit og kjæresten å flytte tilbake til Marits hjemby Porsgrunn. De var da begge i siste del av 20-årene.
Møtesteder i Grenland
– Vi tenkte at vi ville bli kjent med andre, og tok kontakt med 8. mars-komiteen, forteller Marit. Gjennom 8. mars-komiteen kom de i kontakt med andre lesbiske, og Marit ble også kjent med en homofil mann som hun arbeidet sammen med. På denne tiden var Lesbisk Rørsle i Telemark etablert, men Marit kjente ikke til organisasjonen.
– Vi begynte så smått med å ha møter på studentsamskipnaden, Elverhøi. Og vi hadde også møter på Schrøders på Osebakken, forteller hun. Uteliv på byen ble det også, og da dro de på Café Radio i Skien eller Café Osebro. Sentralt sto også Chapeau Claque, en kafe over Sailors i Porsgrunn. – Han som drev stedet var selv homofil, forteller Marit. De uformelle treffene var ikke akkurat hemmelige, men det var en egnere krets som visste om dem. – Det gikk gjennom jungeltelegrafen.
Marit hadde aldri tillitsverv i homoorganisasjonene, men deltok på dugnader og på arrangementer.
Turer til Oslo og Metropol
Etter noen få år i Porsgrunn ble det slutt med kjæresten. Da ble hun gjerne med på helgeturer til Oslo sammen med homofile og lesbiske venner for å gå på Metropol. Da overnattet de gjerne hos noen kamerater. Dette var første gang hun var på et utested for homofile. – Det var en skremmende opplevelse, det må jeg bare si. Det var mye rølp på Metropol og det var ikke helt meg. Men det var jo spennende selvfølgelig. Uansett – så måtte jeg selge bilen pga. husbanklånet – renta var jo på 14%. Da ble det slutt på fartinga til Oslo.
På denne tiden begynte hun prosjekt husbygging. Prosjektet innebar mye arbeid og hun trakk seg mer og mer bort fra det mer organiserte homolivet. Etter noen år var husprosjektet ferdig, og Marit var klar til å treffe noen igjen. – Vi var en gjeng som reiste til Tønsberg og var med på fester der. Der var det noen skikkelig rølpefester, forteller hun. På en av disse festene traff hun en kvinne som også syntes at festene var i overkant rølpete. Bekjentskapet førte etter hvert til samboerskap og partnerskap.
