– Vi så den nye verden foran oss. Derfor turte vi å gjøre alt

Gjennom årene arrangerte Lesbisk Rørsle kun en åpen kvinnefest, den ble holdt i Porsgrunn. Plakater ble kopiert opp og slått opp på oppslagstavler, arrangementet skulle være for alle – også de apolitiske. Festen ble imidlertid ikke helt som de hadde håpet. De hadde blant annet en opplesning av en novelle av Gerd Brantenberg, men dette falt på steingrunn.

– Det kom cirka fem stykker, og de var helt apolitiske. De hadde ingenting i Rørsla å gjøre, sier Vibe.

Gjestene var nok kommet på grunn av selve festen, og den ble preget av et høyt alkoholkonsum – noe som ikke var i Rørslas ånd.

– Folk hadde kastet pølser på veggene. Jeg husker at Lisbeth sa etter festen: Jeg gidder ikke skrape wienerpølser fra veggene en gang til, husker Vibe.

Og dermed ble det med den ene åpne festen.

Ikke alle henvendelser som kom til postboksadressen var like seriøse. Kvinnene minnes med latter en konvolutt med en gul tier-seddel og et ark hvor det med skjelven skrift sto: «Send bilete av kvinner som ligg med kvarandre.»

Kassabeholdningen i et syltetøyglass

På denne tiden ble Dagbladet ansett som en viktig kulturavis, ofte lest av intellektuelle, venstreradikale og feminister. Derfor ønsket LRT å sette inn en annonse i avisa for å verve flere medlemmer. Dette skulle vise seg å bli et langt større problem enn antatt. Dagbladet krevde at alle annonser skulle ha et telefonnummer, ikke bare et postboksnummer. Men Rørsla hadde ikke et eget telefonnummer. Til slutt fikk de en avtale med Homofil Bevegelse i Kongsberg/Buskerud om å bruke deres kontakttelefon.

Som faksimilen viser, besto grunnfinansieringen av innsamlede midler fra medlemmene. Det ble etter hvert vedtatt en årlig kontingent på kr. 50, og i tillegg skulle det samles inn «kollekt» fra medlemmene på møtene. Midlene ble samlet inn og oppbevart i et syltetøyglass. De hadde også noen inntekter fra salg på egne arrangementer. Til tross for at det finnes mye materiale om organisasjonen, som referater, avisutklipp og korrespondanse m.m., er det ikke funnet noen årsmelding, årsregnskap eller annen oversikt over organisasjonens økonomi.

Tilbakeholden, men ikke skjult

Både Bølgan og Vibe var det vi kan kalle semi-åpne på den tiden de var aktive i LRT. De gikk åpent under lesbiske paroler i 8.mars-toget, ble avbildet i avisen og var åpne i sin vennekrets. Men de følte ikke for å flagge sin legning.

– Det er forskjell på å være skjult og det å være tilbakeholden, sier Vibe. – Jeg var ikke åpen i jobben min på Skien Gymnas, og det er jeg glad for. Jeg har i ettertid fått vite at flere lærere som sto fram som homofile ikke hadde det så lett. Men en ting er å flagge det, en annen ting er å svare ærlig hvis du blir spurt. Og det var mange som visste at jeg var lesbisk.

– Jeg hadde en holdning om at jeg ikke skulle presentere meg som lesbisk, jeg lot det gå litt tid. Men dukket det opp en setting hvor det var naturlig å snakke om familie, samboer – slike ting – så sa jeg at jeg var lesbisk. Studentene jeg hadde, visste det, forteller Bauer Bølgan som underviste på lærerhøgskolen på Notodden. – Jeg trodde jo det skulle spre seg som ild i tørt gress, men det gjorde ikke det. Studentene var veldig lojale.

Et eksempel på den lojaliteten viste seg da det var en lesbisk parole i 8. mars-toget på Notodden. – Jeg følte jo at jeg måtte gå. Så sto jeg der og holdt i den ene stanga, og det var ikke et menneske i nærheten. Ingen ville holde i den andre enden. Da kom det er student og tok den andre stanga, og vi bar parolen sammen i toget. Hun var ikke lesbisk, det var snakk om solidaritet, forteller Bølgan.