I 1979, ett år etter stiftelsen av Lesbisk Rørsle i Telemark (LRT), ble Fellesrådet for homofile organisasjoner (FHO) stiftet. Bakgrunnen for opprettelsen var en opprivende konflikt i DNF-48. I november 1978 vedtok landsstyret i Det Norske Forbundet av 1948 å ekskludere medlemmer som var tilhengere av Arbeidernes Kommunistparti (AKP m-l) og derfor hadde en anti-homofil holdning. («Framlegg til fråsegn om homofili», 1974)
AKPs politiske ideologi var imidlertid ikke den eneste årsaken til opprettelsen av FHO. Like etter at straffelovens §213 ble opphevet i 1972, ble det dannet nye og «konkurrerende» (slik noen så det i forhold til DNF-48) homofile organisasjoner, som Lesbisk Bevegelse i 1975 og Homofil Bevegelse i Vestfold, Bergen og Stavanger. Disse organisasjonene gikk i 1979 sammen og dannet Fellesrådet for homofile organisasjoner, som senere ble endret til Fellesrådet for homofile og lesbiske organisasjoner i Norge.
Lesbisk Rørsle søkte om observatørstatus i organisasjonen og fikk innvilget dette i det som ble omtalt som det «felles-kjønnede» Fellesrådet for homofile og lesbiske organisasjoner i Norge. De hadde også et tett samarbeid med de beskrev som den «ultra-feministiske» Lesbisk Bevegelse i Oslo.
I 1980 inviterte Sappho, en kvinnegruppe tilknyttet Homofil Bevegelse i Bergen, alle landets lesbiske grupper til et seminar i Bergen. I et referat fra seminaret i Lesbisk Internavis omtales en plenumsdebatt hvor hovedtemaet er hvilken organisering som var best for lesbiske: å være organisert som en selvstendig lesbisk organisasjon, eller å være organisert i en homofil organisasjon som en lesbisk undergruppe.
I referatet leser vi at Ellen, i sitt innlegg om arbeidet i Sappho (en undergruppe av Homofil Bevegelse i Bergen), sa at Sappho hadde en visjon om å danne en egen lesbisk organisasjon – en gang i fremtiden. Anne-Mette fra LRT påpekte at det absolutt var mulig å fungere som en uavhengig organisasjon, til tross for et begrenset medlemstall. Hun fikk til svar at det foreløpig ikke var aktuelt for Sappho å gå ut av HBB for å danne en selvstendig lesbisk organisasjon, men dersom det ble en bedre kommunikasjon mellom de ulike lesbiske gruppene kunne det bli aktuelt for dem å bryte med HBB i fremtiden.
Det fruktbare vennskapet de lesbiske hadde med menn, samt det gode samarbeidet, ble trukket frem som begrunnelse for hvorfor enkelte lesbiske valgte å samarbeide med homofile menn innenfor de homofile organisasjonene. Dette sto i kontrast til de negative erfaringene de fleste lesbiske hadde fra tiden i DNF-48. Det ble også pekt på den økonomiske sikkerheten medlemskapet i en større organisasjon representerte, i tillegg til andre praktiske fordeler som lokaler, telefonvakt og informasjonsvirksomhet. Både Lesbisk Bevegelse og Lesbisk Rørsle mente imidlertid at diskusjonen burde fokusere på de politiske sidene, ikke de praktiske.
Rørsla hadde gjennom hele sin levetid en lunken holdning til Fellesrådet for homofile og lesbiske organisasjoner (FHO). Denne holdningen skyldtes at de, som lesbisk organisasjon, ikke opplevde seg lik de andre homoorganisasjonene som var med i fellesrådet. I et referat ble det nevnt at FHO fattet vedtak om at organisasjoner med observatørstatus ville bli slettet dersom de uteble fra tre møter på rad. Ut fra referatet fremgår det at LRT mente vedtaket var svært strengt, og at de var oppgitt over den nye regelen, men de var enige om at dette medlemskapet ikke var så viktig for dem.
I et referat fra et møte i september 1980 beskrives en nyhetsbulletin de hadde mottatt fra Homofil Bevegelse i Rogaland. Forsiden på HBR-nytt nr. 3/80 ble omtalt som en «æsjete» homoforside. Her kommer nok ambivalensen som preget forholdet mellom homofile menn og lesbiske kvinner i deler av 70- og 80-tallet, til syne. En annen sak som kan illustrere opplevelsen av å ikke bli betraktet som like viktig, er en folder de hadde fått tilsendt, som skulle sendes til alle landets fagforeninger. I den sto det: «Vis solidaritet med dine homofile arbeidskamerater.» De valgte å godta innholdet i folderen, men mente at det burde stått både homofile og lesbiske, ikke bare homofile – da dette favoriserte homofile menn og usynliggjorde lesbiske kvinner.
I et av referatene kan man lese følgende hjertesukk:
«Men etter en del utspill fra begge organisasjonene og fra kvinnene i FHO, begynner vi å frykte at vi prøver å ri to hester samtidig. Vi tenker med redsel og gru på hva som vil skje med oss hvis disse to hestene begynner å galoppere i hver sin retning.»
I FHO var det flere lesbiske organisasjoner, inkludert Lesbisk Bevegelse i Oslo, Sappho i Bergen samt kvinnegrupper i Trondheim og Stavanger. LRT hadde et nært samarbeid med disse organisasjonene. De arrangerte felles seminarer og etablerte en lesbisk internavis som kom ut i fire utgaver.
