Hva var jeg så redd for?

Etter å ha flyttet tilbake til Porsgrunn, besøkte han LLHs lokaler Kongensgate noen ganger.  I lokalene var det fester en lørdag i måneden. Men Per var ikke en del av det homofile miljøet og definerte seg fortsatt ikke som homofil. I denne perioden hadde han noen korte affærer med kvinner, men ingen resulterte i et varig forhold.

– Jeg var på flere måter i begge sporene i mange, mange år og helt frem til jeg opplevde en personlig krise. Jeg orket ikke lenger å leve er liv hvor jeg var livredd for at noen skulle skjønne at jeg var homofil. For det var jeg – jeg var livredd.

Overraskelsen: Ingen negative reaksjoner

Per har nå blitt 40 år og opplever sin største livskrise. Selv om krisen i utgangspunktet er knyttet til jobben, førte den dramatiske situasjonen til at han skjønte at han måtte ta steget helt ut og være åpen om sin homofile identitet.

– Det var ikke farlig å komme ut – det var ikke det!

Den store overraskelsen for Per er at han ikke opplever noen negative reaksjoner, verken i det lille samfunnet han hadde flyttet til, eller i den nye jobben han etter hvert fikk og som var knyttet til religiøs virksomhet. Der følte han seg velkommen og akseptert, selv om han ikke var aktiv i menigheten.

Selv om han trivdes, opplevde han at det var et begrenset miljø med lange avstander. Da det åpnet seg andre jobbmuligheter, flyttet han tilbake til Porsgrunn. Tilbake i hjembyen opplevde han at han gled mer og mer bort fra de heterofile vennene sine og kom inn i homomiljøet i Grenland. – De vennene jeg har i dag, er stort sett homofile venner. De vennene jeg hadde, var hovedsakelig barndomsvenner som det var hyggelig å møte på korte besøk i Porsgrunn. Da jeg flyttet tilbake, opplevde jeg at vi ikke hadde så mye til felles og vi gled fra hverandre, forteller Per.

Åpenhet: En evig prosess

I dag er han åpen for kjente, men føler ikke for å annonsere sin legning til all verden. – Jeg er en type som ikke har så veldig behov for– verken på jobb eller i andre sammenhenger – å fortelle at jeg er homofil. Det må være i en naturlig sammenheng, sånn som når jeg har fått kjæreste og samboer – da er det naturlig å fortelle det til de rundt meg. For man kommer ikke ut av skapet bare en gang, det er en evig prosess. Jeg er ikke en person som deler så mye, der er vi mennesker forskjellige.

Per vet at mange fra hans generasjon aldri kom ut av skapet, selv om det er større åpenhet i dag. Likevel mener han at det fortsatt er en utfordring for mange å være en minoritet og føle seg annerledes i forhold til det å være mer «mainstream».