Med støtte fra

Hva vet vi og hva ønsker vi å finne ut mer om?  

Det var kvinnene som ble pionerer i det organiserte homolivet i Telemark. Det første skriftlige sporet som vitner om organisert aktivitet, er oppstarten av Lesbisk rørsle i 1978.
Faksimile TA 13. desember 1951

Lesbisk Rørsle så dagens lys nesten 25 år etter at homofile hadde organisert seg i Oslo. Den 20. mai 1950 ble det opprettet en norsk underavdeling av det danske «Forbundet af 1948» i hovedstaden.  Det danske Forbundet av 1948 skulle arbeide for «ligeberettigelse, på de områder vi klart blev diskrimineret».

I 1950 var sex mellom menn fortsatt straffbart i Norge, mens det i Danmark hadde vært avkriminalisert siden 1933.

Fra homoseksuell til homofil – den diskre homokampen

I 1953 ble «Det norske forbundet av 1948» (DNF-48) opprettet som en selvstendig nasjonal organisasjon. Hovedprioritering var å avskaffe straffelovens § 213 som forbød sex mellom menn. Strategien som ble brukt blir gjerne betegnet som en «diskré motstandskamp», altså å skrive avisinnlegg og utarbeide informasjonsmateriell – som regel anonymt. Først i 1972 ble paragrafen opphevet.

 

Sporene etter denne diskre motstandskampen i Telemark finnes i TA (Telemark Arbeiderblad) i 1951. DNF-48 hadde trykket opp et opprop med tittel «Hva vi vil». Denne brosjyren ble omtalt i TA 13. des. 1951 under tittelen: «Vi er viltet som må skjule seg for jakthundene». Undertittelen på artikkelen var: ««Forbundet av 1948» gir ut brosjyre om de homoseksuelles vanskeligheter». Artikkelen i TA er i all hovedsak en gjengivelse av teksten i brosjyren uten egne kommentarer, men på slutten er det uthevet: «Det er et avgjørende skille mellom homoseksuelle handlinger og homofil innstilling. Den situasjonsbetingede og uekte homoseksualitet er et forbigående fenomen, den ekte varer livet ut».

 

Dette er første gang vi finner begrepet homofil i avisene. Fra siste halvdel av 1800-tallet begynte psykiatrien å bruke begrepet homoseksualitet for å definere den likekjønnede kjærligheten og en begynte å definere den likekjønnet kjærligheten som noen en var – ikke noe (galt) en gjorde.(1)

 

På 1950-tallet var homoseksuell det begrepet som først og fremst ble brukt, og det henspeilet stort sett til sex mellom menn. Først utover på 1960-tallet ble det vanlig å bruke begrepet homofil. Dette var resultatet av en bevisst strategi fra DNF-48. Forbundet ønsker å vri fokuset bort fra sex og over på kjærlighetsaspektet.

 

Vi vet lite om Telemark

Hvordan homolivet var i Grenland og Telemark på denne tiden vet vi fortsatt veldig lite om, men det er rimelig å anta at det levde skeive i Telemark på denne tiden. Men det finnes få spor etter dem i arkiver og historiske samlinger. Skeivt historielag Telemark vil jobbe for å finne dokumentasjon om skeive liv, og hvordan de ble møtt av lokalsamfunnet.

 

I vårt arbeid blir det viktig å undersøke mange ulike kilder som lokalaviser, intervjuer og gjennomgang av de to private arkivene som er innlevert til Skeivt Arkiv ved Universitet i Bergen. Den ene arkivet er fra Lesbisk Rørsle i Telemark og det andre er Arnfinn Bernaas’ private arkiv. Disse to arkivene dekker i hovedsak perioden 1978 til 1988.

 

Selv om det ikke finnes mange dokumenterer som viser hvordan skeive opplevde sin situasjon og levde sine liv i Telemark før den organiserte aktiviteten startet opp i 1978, så finner vi at de lokale mediene var opptatt av temaet. Et søk i Nasjonalarkivets søkebase for aviser viser 89 treff på ordet homoseksuell i lokalavisene i Telemark i perioden 1950 til 1959. Skeivt lokallag Telemark startet et eget prosjekt som gjennomgår og analyserer lokalavisenes omtale av temaet homoseksuelle/homofile i perioden 1950 til 2020. Dette temaet vil bli behandlet i en egen artikkel når gjennomgangen er klar.

Kjersti Ulriksen

Kjersti er styreleder i Skeivt historielag. Hun er utdannet statsviter ved Universitet i Bergen og har en master i faglitterær skriving.

Når en leser slike innlegg, kan en bli både sjokkerte og indignert over den slags uttalelser, men her er det er spesielt viktig og interessant å prøve å forstå samfunnsutviklingen med et lokalhistorisk perspektiv

Et mørkeland for homofile?

I artikkelen «Det skeive Grenland – et historisk tilbakeblikk» refererer Jorunn Sem Fure til en artikkel i TA fra 31. august 1978. I denne artikkelen uttaler organisasjonssekretær i DNF-48, Geir Hagland, at “Grenland er et mørkeland for homofile”. Han argumenterer i intervjuet at den betydelige tilstedeværelsen av frikirkelige menigheter, sammen med deres fiendtlige retorikk, gjør det spesielt utfordrende å komme ut som homofil i Telemark.

 

Denne påstanden blir underbygget av et leserbrev bare dager etterpå. I et opprørt innlegg skriver Einar Dolva at avisen hadde gjort en stor feil ved å avbilde et homoseksuelt menneske på forsiden og i tillegg intervjue ham og la ham «spre om seg med den farligste og mest nedbrytende propaganda som noe menneske kan bli utsatt for». Han hevder at dette propaganda som kan forstyrre en ungdom i sin vekst til å bli et sunt og normalt menneske. Leserbrevet fra 1. sept. 1978 viser at avkriminalisering av sex mellom menn i 1972 ikke førte til noen umiddelbar holdningsendring i alle deler av befolkningen.

 

Når en leser slike innlegg, kan en bli både sjokkerte og indignert over den slags uttalelser, men her er det er spesielt viktig og interessant å prøve å forstå samfunnsutviklingen med et lokalhistorisk perspektiv. For dette perspektivet har et litt annet blikk på samfunnet rundt seg. For i hvilken grad ble folk påvirket av den diskusjonen som skjedde i mediene og i det som kan kalles det offentlig rom? Hvordan opplevde de som bodde og levde i Telemark det å leve som homofil og lesbisk? Hvordan ble de mottatt i egen familie, blant venner, naboer og kollegaer?

 

I det videre arbeidet med å dokumentere skeives historie i Telemark vil vi prøve å belyse hva disse holdningene betød for de som likevel valgte å leve åpent.

 

Hvis du kan hjelpe oss, eller vil fortelle din historie, så ta kontakt med oss!

KILDER:

1 Rune Jordåen Aftenposten Historie nr.1 . 2024, s. 92-97

Din historie er viktig

• Slik kan du dele din historie (kommer)

• Kontaktskjema (kommer)

• Samtykkeskjema (kommer)

KOntakt oss

• Bli medlem (kommer)