TELEMARK

Med støtte fra

Det skeive Grenland – et historisk tilbakeblikk

Hvordan var kampen for de homofiles rettigheter i Grenland på 1970-, 80- og 90-tallet? 
Jeanette Høie Manipulasjon: Jeanette Høie

I 2022 feires og markeres 50-årsdagen for opphevingen av straffelovens paragraf 212 som kriminaliserte homoseksualitet og som stilte sex mellom menn i samme strafferettslige kategori som seksuell omgang med dyr. Selv om paragrafen ble sagt å være sovende, få hadde blitt dømt etter den, så var det avgjørende for manges liv at det kriminelle stigmaet som var knyttet til en slik lovgivning ble fjernet. Endring av holdninger til homofile hadde i noen grad gått forut for lovendringen, men fjerningen av § 212 var også sterkt medvirkende til at kampen for homofiles rettigheter og anerkjennelse kunne føres videre i full åpenhet, på stadig nye områder og omfatte flere grupper.

 

Hvordan så denne kampen ut i Grenland? Hvordan organiserte og ytret skeive folk seg i Grenland på 1970-, 80- og 90 -tallet? Hvordan ble de møtt av toneangivende aktører i lokal media? Hvis du var skeiv i Grenland på slutten av 1970-årene, hvilke muligheter hadde du til å møte likesinnede og til å få informasjon som kunne bidra til selvforståelse og aksept?

 

Grenland – et mørkeland for homofile?

I august 1978 trykket Telemark Arbeiderblad et intervju med Geir Hagland fra Det norske forbundet av 1948 (DNF-48). Han var på vei til Grenland for å spre informasjon om homofili gjennom foredrag og stands i gågatene i både Skien og Porsgrunn og han mente at Grenland var et mørkeland for homofile.

Avatar photo

Jorunn Sem Fure

Jorunn Sem Fure er historiker, har lang erfaring fra forskning og museumsledelse og er nå dekan ved Høgskulen i Volda.

Han pekte på at distriktet, med sin relativt store befolkningstetthet, ikke hadde en eneste forening for homofile, og mente å vite at mange levde som «vanlige» heterofile borgere i uka, mens de dro til Oslo i helgene for å «leve ut». Og at dette førte til mange psykiske plager som fulgte av å måtte leve et dobbeltliv og spalte sin egen personlighet. Han var også opptatt av de kreftene som motarbeidet kampen for homofil frigjøring ved å stigmatisere og stille homofile i klasse med tyver, narkomane og overgripere, slik blant annet det kristne bladet Visjon, utgitt av Filadelfiaforlaget gjorde. Som Hagland sikkert var klar over, hadde også Grenland flere frikirkelige menigheter som hadde samme syn og spredte det grundig og hyppig gjennom møter, radio, leserinnlegg og andre medier. Intervjuet med ham fikk umiddelbart svar fra en opprørt leser som mente han burde «kjeppjages fra byen».

 

Svaret fra Hagland og DNF-48 på denne typen retorikk og fordommer var mer saklig opplysning, informasjon og konkret imøtegåelse. Men han sa også at forbundet hadde forsøkt, uten å lykkes, å gå rettens vei for å få beskyttelse mot forfølgelse og diskriminering. På dette tidspunktet hadde ikke homofile noen eksplisitt beskyttelse i lovverket mot denne typen ytringer.

 

Lesbisk Rørsle i Telemark

1970-tallet var en tid for mange frigjøringsbevegelser. Abortkamp, likestilling, kamp mot atomvåpen, antiapartheid og solidaritet med undertrykte grupper globalt og i Norge preget den generasjonen som vokste opp på denne tiden. Kampen for homofiles rettigheter plasserte seg på mange måter naturlig inn i det bildet. Det norske forbundet av 1948, DNF-48, hadde vært aktive lenge før 1970-tallet, men det var først med den profilerte åpne lederen Kim Friele, at forbundet ble en stemme som nådde bredere ut og målbar homofiles interesser åpent i media. Flere lokale bevegelser oppsto på 1970-tallet, enten som lokallag av DNF-48 eller på egne premisser. Lesbiske kvinner følte seg marginalisert i homokampen, som de oppfattet ble ført på menns premisser. De opplevde også at det sosiale miljøet var tilrettelagt mest for mannlige homofile. Da Gerd Brantenbergs bok «Opp alle jordens homofile» kom ut i 1973, ble den et startskudd for utviklingen av en egen lesbisk bevegelse. Lesbiske paroler ble en sentral del av 8. mars-togene på 1970-tallet og for mange ble lesbisk frigjøring forstått som en sentral del av den generelle kvinnebevegelsen.

 

Det var denne bevegelsen som først fikk lokalt nedslag i Telemark. Lesbisk rørsle i Telemark ble den første homofile aktivistorganisasjonen i Telemark/Grenland. Datoen for grunnleggelsen var 1. november 1978, så det kunne kanskje også ses på som et svar på Geir Haglands etterlysning av organisering fra august samme år. Lesbisk Bevegelse nasjonalt ble formelt dannet i 1975, i Telemark kom altså det første lokallaget bare tre år etterpå. Grunnleggerne hadde bakgrunn dels fra Lesbisk bevegelse og nyfeministene i Oslo, men også fra nyfeministmiljøet i Porsgrunn og fra Homofil bevegelse i Vestfold.

 

Formålet deres var først og fremst å møtes jevnlig for samtaler, bygge opp selvbevissthet og gruppefølelse og gi medlemmene et ankerpunkt for seg og sine barn. Lesbiske mødre var blant annet et tema som ble mye diskutert, og kampen for å bli akseptert som gode foreldre og for å gi barn av det som senere ble kalt regnbuefamilier, et mer tolerant oppvekstmiljø. Visjonen var radikal. LRT ønsket et samfunn med likestilling og uten klasseskiller. Organisatorisk var de et barn av tiden, med flat struktur og ingen ledelse.

 

Da Gerd Brantenbergs bok «Opp alle jordens homofile» kom ut i 1973, ble den et startskudd for utviklingen av en egen lesbisk bevegelse. Lesbiske paroler ble en sentral del av 8. mars-togene på 1970-tallet og for mange ble lesbisk frigjøring forstått som en sentral del av den generelle kvinnebevegelsen.

Forum for lesbiske og homofile i Grenland

Det fantes på begynnelsen av 1980-tallet fortsatt ingen organisasjon som favnet både homofile kvinner og menn i Grenland. Det bestemte en liten gruppe mennesker seg for å gjør noe med.  De oppnevnte et interimsstyre og begynte å samle støtte for å opprette en ny organisasjon. 28. november 1984 ble et stiftelsesmøte holdt i Schrøders selskapslokaler i Porsgrunn, og det første styret valgt i en forsamling av rundt 30 oppmøtte. Navnet ble Forum for lesbiske og homofile i Grenland. Lesbisk Rørsle var både med i interimsstyret og representert i det nye styret. Arne Bernaas, en av initiativtakerne, ble valgt som første styreleder og var den som ofte uttalte seg i media på vegne av forumet. Noen år senere ble ledervervet overtatt av Anne Berit Steinseth.
Formålet med forumet var å drive opplysningsvirksomhet, arbeide for homofiles og lesbiskes interesser, samt skape et sosialt miljø. Det første leide lokalet var Prinsessegata 2 i Skien, deretter fikk foreningen fast tilholdssted i Kongensgate 14, også i Skien. Grunnen til oppsigelsen av det første lokalet var at gårdeieren hadde forstått hvem som var leietakerne. I 1989 søkte foreningen formelt om å bli opptatt som en underavdeling av DNF-48, og året etter ble det vedtatt.

 

Ut av skapet og inn i samfunnet

Det fantes ikke mange arenaer eller utesteder i Grenland der homofile åpent kunne treffes på 1970 og utover 1980-tallet. Det eneste alternativet for mange var derfor den fordekte og for mange litt uverdige, men også spennende sjekkeformen: den såkalte cruisingen. Det var en møteform som gjaldt menn som ønsket kontakt med andre menn for seksuelt samvær. Avtalestedene var gjerne offentlige toaletter og utkantene av badesteder. En periode ble det også organisert bilturer til Oslo fra Grenland, der de som var med ble sluppet av på visse gatehjørner og parker. Stemningen i bilen tilbake var høy eller lav alt etter hvilke suksesser og opplevelser deltakerne hadde hatt.

 

Andre muligheter til å møtes var gjennom brevklubber, der en kunne legge inn ganske omfattende beskrivelser av seg selv og der noen matchet dem med andre som hadde tilsvarende interesser. En slik brevklubb-redaksjon hadde en stund adresse i Kviteseid. Tanken her var å finne en partner på en trygg måte uten å måtte eksponere seg i offentlige sammenhenger.

 

Ut over 1980-tallet dukket også de første kontaktannonsene opp i Varden og TA for homofile som ønsket kontakt med andre. Dannelsen av organiserte miljøer var motivert av et ønske og behov for å skape naturlige og trygge møteplasser der en kunne finne samtalepartnere, og samvær med andre som falt utenfor den heteronormative livsstilen, uten å bli utsatt for trakassering eller uforstand.

 

I de første intervjuene med initiativtakerne til FLHG pekes det på at det nok var mange skeive som fortsatt levde fordekt og mange levde i ulykkelige ekteskap. Parolen til FLHG i 1989 var «ut av skapet og inn i samfunnet», men det skulle ta tid før mange følte seg trygge nok til å ta det skrittet. Det skulle vise seg vanskelig å øke medlemstallet ut over 40-50, selv om de som representerte forumet mente demografisk statistikk tilsa at antallet homofile i Grenland kunne være opp mot 5000. Noen benyttet seg av og til av de sosiale møtene, eller kom på de faglige foredragene som ble arrangert i Kongensgate, men tegnet seg ikke som medlemmer eller var villige til å ta på seg verv.

 

En av grunnene var nok at skeive folk i større grad enn andre unge fra Grenland valgte å flytte til Oslo, der muligheten til å møte likesinnede uten å bli gjenkjent overalt var større. En annen grunn kan være at 1970-tallets politiske aktivisme og kollektive kampformer generelt var på hell og byttet ut med mer individualistiske orienteringer og mer flytende sosiale og politiske grupperinger. Det var vanskelig å rekruttere til frivillig organisasjonsarbeid generelt og mange tenkte kanskje at homokampen ikke lenger trengte denne formen for organisert aktivisme.

 

Opplysning utad og indre samhold

Formålet med FLHG var både utadrettet og innadrettet. De som sto i spisset for forumet la ned en betydelig innsats for å bygge selvtillit, samhold og trygge sosiale rammer for medlemmene og det ble arrangerte faste onsdagskafeer, foredragskvelder, fester og utflukter, også for skeive barnefamilier. Bygge selvtillit og gruppetilhørighet for medlemmene var viktig, men også det utadrettede opplysningsarbeidet ble det lagt stor vekt på. FLHG søkte samarbeid med helsemyndighetene og også kulturkontoret i Skien for å få støtte til leie av lokaler og innredning og tilgang til arenaer i skole og fritidsklubber der de kunne møte ungdom og tilby informasjon.Det var ikke alltid lett å oppnå offentlig støtte. Foreningen var liten og hadde en ustabil medlemsmasse. Men det organisatoriske talentet til ledelsen var åpenbart stort, for arkivet til forumet inneholder svært gode møtereferater, årsmeldinger og kopier av korrespondanse. Samlet gir det et inntrykk av stor innsats og vilje til å lykkes med å skape en felles møteplass og en plattform for synlighet og samfunnsdeltakelse for det skeive miljøet i Grenland. Her var ingen flat struktur og uklare roller.Det var flere store utfordringer forumet sto overfor på 1980-tallet. Det var fortsatt mange som ikke ønsket eksponering som skeiv i små lokale bygdesamfunn eller småbyer som Skien, og som valgte å flytte til større steder. Den generelle kunnskapen om homofili og aksepten for homofile var økende, men 1980-tallet var også preget av aids-epidemien som pekte ut homofile som risikogruppe og satte et negativt søkelys på smitte og sykdom som ble forbundet med en livstil som innebar mange seksualpartnere særlig blant mannlige homofile. 1980-tallet var også preget av store debatter innenfor kirken, der teologiske standpunkter ble satt på prøve ved at stadig flere innenfor kirken sto frem som homofile og krevde å bli likebehandlet i forhold til menighetsliv, ekteskap, og retten til å søke og få prestestillinger. Den teologiske debatten var til tider preget av harde og uforsonlige fronter, men den førte i alle fall til bevegelse og gjennombrudd på stadig flere områder.Lokalt i Grenland var leserinnlegg og debatter om homofili og teologi delvis preget av en forsiktig tilnærming og et ønske om å utvide kirkens fellesskap til å inkludere og akseptere homofile. Men avisenes leserspalter var også preget av kristne, gjerne anonyme skribenter som ytret seg fordømmende, konfronterende og grensende til truende. Det var flere representanter for frikirkemiljøer i Grenland som reagerte med verbale, hatefull angrep mot homofile og de som forsvarte deres interesser. Enkelte frikirketilhengere oppfattet de teologene innenfor Den norske kirke, som var på gli i homospørsmål som de farligste motstanderne. Holdt ikke kirken stand mot synden som de så måtte de som virkelig tok Guds ord på alvor ta kampen.

 

Viumdals radiopreken

En person som særlig satte sinnene i kok var pastor i pinsemenigheten Tabernaklet i Skien, Jan Kristian Viumdal. Han holdt en radiopreken i menighetens sendeflate på Radio Grenland i 1985. Der sammenliknet han homofili med pedofili og dyresex og påkalte Gud til å frelse de som henga seg til slike syndige handlinger og straffe de som ikke lot seg frelse.Litt tidligere hadde pastor Hans Bratterud i Oslo fullevangeliske kirke sendt ut liknende tirader på radio og i massemøter og blitt politianmeldt for trusler. Også Viumdal og Radio Grenland ble politianmeldt og Grenland fikk dermed sin «lokale Bratterud». Styreleder i FLHG, Arne Bernaas gikk i et langt intervju ut i Varden og imøtegikk Viumdal og mente han ikke trengte å bli «frelst» fra sin legning. Intervjuet viste en sympatisk, uredd, meget reflektert og engasjert representant for FHLG.I den påfølgende leserbrev-stormen til Varden var de aller fleste innleggene preget av støtte til og respekt for Bernaas og avstandstaken fra Viumdal, selv om han også fikk støtteerklæringer som hyllet ham for å si klart fra der kirken sviktet i kampen mot synden.Grenland kristne senter var en annen frikirkemenighet som etter egen overbevisning representerte det eneste rette synet på homofili-saken. Dette miljøet engasjerte seg i kampen mot homofil frigjøring, med frontfigurene Ragnar Sørensen og Rune Solli. De tok, ifølge en reportasje Varden laget i 1989 på seg oppgaven med å slå klart fast hva som var Guds vilje. De som aktivt praktiserte homofili var ikke frelst, homofili var en sykdom som ble forårsaket av demoner, men som andre demoner kunne den bekjempes og helbredes. De to mente at de sparte psykologer for arbeid ved sine forbønner om helbredelse for homofili.

Det er ikke så underlig at mange oppfattet klimaet i Grenland som vanskelig å leve i som åpent skeiv på 1980-tallet, men det er også et faktum at mange krefter dro i samme retning for å skape det rommet av aksept og toleranse som hadde manglet. Dynamikken mellom politisk aktivisme, systematisk informasjonsarbeid, langsom holdningsendring i befolkningen og konkret endring av lovverk utvider stadig rommet for å leve skeive liv og uttrykke skeiv kultur, men når dette mangfoldet blir mer synlig og tar plass i samfunnet utløses også verbale motreaksjoner, trusler og i noen tilfeller også voldshandlinger.

 

Dagens skeive Grenland

I dag representeres det organiserte skeive miljøet først og fremst av FRI Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, Telemark og Vestfold, som litt forenklet uttrykt er en etterfølger til FLHG og LLH og DNF-48 på regionalt nivå. De er igjen eier av en arbeidsgruppe og festivalarrangør, Grenland Pride, som hvert år arrangerer den lokale Pride-markeringen. Hvor tolerant er dagens Grenland? Regnbueflagget har nådd de fleste offentlige institusjoner som rådhus, utesteder og idretts – og kulturarenaer og Pride feires både av og ikke minst sammen med skeive.

 

Det er et evighetsarbeid å skape, utvide og opprettholde trygge rammer rundt hvert enkelt menneske i et samfunn som ønsker å bygge på og gi rom for mangfold. Dette lille tilbakeblikket i Grenlands skeive fortid viser at holdningsendringer forutsetter endringsagenter som har gjort og fortsatt gjør en stor, systematisk innsats. De har vært villige til å ta en personlig risiko ved å synliggjøre skeive liv og skeiv kultur og bidratt til å gjøre også Grenland litt mindre av et «mørkeland» for homofile. 1970 -tallets kamp mot stigmatisering og kriminalisering, 1980-tallets aidsarbeid og informasjonskampanjer og 1990-tallets intensiverte politiske arbeid for likestilling på stadig flere samfunnsområder har gitt resultater. Fra et ensomt, stigmatisert og individuelt utenforskap som mange måtte leve i, har det blitt skapt et fellesskap av skeive som innebærer stolthet og synlighet. Pride-feiringen er blitt en offentlig feiring av et fellesskap som tilbyr skeive som trenger det en gruppe å identifisere seg med og fra de store byene har den spredd seg til småbyer og bygder. Ikke alle skeive identifiserer seg med denne gruppetenkningen, eller de uttrykkene Pride-feiringen har tatt. Likevel er det av stor betydning at skeive, som alle andre, har muligheten til å velge de miljøer, partnere, livsformer og uttrykksformer som passer deres eget liv og orienteringer best. Mangfoldet av organisasjoner som oppstod etter pionerperioden, der DNF-48 var den eneste, viser at også skeiv kultur og politikk utvikler seg i mange retninger og prioriterer ulike agendaer og kampsaker. I dag finnes det skeive politikere i de fleste partier og politiske leire, selv om noen har gått mer foran og gått raskere enn andre. Selve Pride-feiringen er limet som binder de fleste skeive miljøer sammen og den har langt på vei blitt et speil av hele samfunnets visjon om å fremstå som liberalt, tolerant, åpent og fargerikt. I Grenland har Pride-feiringen blitt en tradisjon i september og arrangementene bærer preg av en rikholdig festival med Pride-parade og fest som høydepunktet, og med en rekke andre aktiviteter gjennom en hel uke; foredrag, gudstjeneste, filmvisning, konserter og egne opplegg for ungdom.

 

Mange unge skeive som vokser opp i Grenland reiser nok fortsatt videre til større byer for utdanning og jobb og tilgang til større miljøer, men det er ikke nødvendigvis lenger slik at mangel på åpenhet eller homofobe holdninger gjør livet i Grenland spesielt vanskelig eller hindrer de som ønsker seg det å etablere seg der.

KILDER:

Fra Skeivt arkiv i Bergen:

  • Lesbisk rørsle
  • Arne Bernaas Privatarkiv; inneholder materialer fra FLHG og et omfattende pressearkiv

 

Fra Nasjonalbiblioteket:

  • Tidsskriftene Løvetann og Fritt Fram

 

MENY

Facebook

telemark

Kontakt oss

hei[at]skeivthistorielag.no

Redaktør: Jeanette Høie

Leder: Kjersti Ulriksen

 

Følg oss

Facebook

Med støtte fra

Org.nummer 930 765 546

bankkonto (DNB): 1506 88 88023

Personvernerklæring

WEBDESIGN: ID Høie Media

© 2024 SKEIVT HISTORIELAG

Skeiv historie

• Forside

• Organisasjonshistorie

• Livsminner

Om oss

• Skeivt historielag Telemark

• Nyheter

• Vedtekter

• Årsmeldinger

Din historie er viktig

• Slik kan du dele din historie (kommer)

• Kontaktskjema (kommer)

• Samtykkeskjema (kommer)

• Etiske retningslinjer

• Personvern

KOntakt oss

• Ta kontakt

• Bli medlem (kommer)