Formålet med intervjuene er å samle livsminner fra personer som har levd store deler av sitt «skeive liv» i Telemark. Det er informantens historie som skal stå i sentrum.
Bruk av navn
- Vi ønsker som hovedregel av informantene skal stå frem med fullt navn. Samtidig skal vi ikke samle inn/arkivere mer personinformasjon enn det som er nødvendig, for eksempel navn og fødselsår.
Gjennomføring av intervjuet
- Vanligvis er det to fra historielaget som gjennomfører intervjuet, men denne regelen kan fravikes dersom informanten ønsker det og ut fra praktisk hensyn.
- Alle intervjuer skal tas opp som lydfil.
- Ved videointervju bør vi være to som gjennomfører intervjuet.
- Før intervjuet starter, går intervjuer og informant gjennom avtale om opptak, arkivering og bruk.
- Samtykkeerklæring underskrives før intervjuet starter.
- Etter intervjuet gis det en kort oppsummering av hva som skal skje videre: mulighet for å se gjennom arkivfilen ved video/lese gjennom teksten. Retten til å se redigert utgave av video, rutiner før eventuell publisering.
- Fullmakt til publisering underskrives etter at intervjuobjektet har fått anledning til å gå gjennom intervjuet.
- Samtykkeerklæringen og fullmakt til signering, skannes (gjerne umiddelbart) etter intervju.
- Som regel gjennomføres intervjuet hjemmet hos informanten, men dersom informanten ønsker å møte oss et annet sted, bør det skje et skjermet sted. Alternativer er hjemme hos en av oss, eller avtale om det er mulig å låne lokaler hos f.eks. Telemark museum.
- Det er to hovedalternativer for intervju:
- Et «åpent» intervju med hovedfokus på informantens liv fra barndom til dagens dato
- Temaintervju der fokus er på organisasjonsarbeid, deltagelse i arbeidsgrupper, AIDS-arbeid, aksjoner e.l.
- Vær respektfull i møtet med intervjuobjektene. I åpne intervjuer: La fortelleren fortelle fritt og unngå å stille ledende spørsmål. Ha respekt for at intervjuobjektene åpner opp om sitt liv og sine erfaringer.
- Ikke debatter politiske meninger med den du intervjuer. Muntlig historie handler om å fortelle og lytte.
- Ved alle intervju er det viktig å ta bilder som vi kan bruke som illustrasjon til evt. artikkel
- Det er viktig å høre om informanten har tatt vare på dokumenter som kan være arkivverdig
- Spør også om fotografier vi kan avbilde/kopiere. NB! Vi kan ikke publisere bilder uten fotografens samtykke og samtykket til personene på bildet, med visse unntak. (se under)
Bruk av fotografier
- Publisering av andres fotografier reguleres av Åndsverkloven § 40 (fotografiske verk) og Åndsverkloven § 43a (fotografiske bilder). Det innebærer at opphavsperson/fotograf må gi samtykke til publisering. Når verket er gjort offentlig tilgjengelig, kan det lånes eller siteres fra verket etter nærmere regler i loven.
- Vernetiden for åndsverk utløper 70 år etter opphavsmannens dødsår. Vernetiden for fotografens verk utløpet 15 år etter fotografens dødsår, men likevel minst 50 år etter utløpet av det år da bildet ble laget.
- Et fotografi som avbilder en person, kan ikke gjengis eller vises offentlig uten vedkommendes samtykke. (Åndsverkloven §104). Unntakene er når:
- a) avbildningen har aktuell og allmenn interesse
- b) avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet
- c) bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse
Dette fjernes fra intervjuer før offentliggjøring
Intervjuobjektet står fritt til å uttrykke sine meninger og syn. I filene som blir arkivert vil dette stå uredigert, men ved publisering er det flere hensyn å ta. Dette klippes bort/redigeres bort fra intervjuet:
- Sterke beskyldninger rettet mot enkeltpersoner vil bli klippet bort før publisering. Den som utsettes for slike beskyldninger har en rett til å imøtegå dem, og vi i historielaget har ikke anledning til å fremskaffe tilsvar/imøtegåelse.
- Rasisme og mobbing: Begreper som virker stigmatiserende og negative personkarakteristikker vil bli klippet bort fra intervjuet før vi publiserer det.
- Private forhold vil bli klippet bort når dette er saken uvedkommende.
- Dømmende utsagn om andre i forbindelse med klandreverdige eller straffbare forhold hvor det ikke foreligger en bekreftende domsavsigelse vil bli klippet bort før offentliggjøring.
- Barn og unge har et særlig vern. Derfor blir identiteten til barn og unge klippet bort fra intervjuet før vi publiserer det.
Taushetsplikt
Inntil det er gitt tillatelse til å offentliggjøre publiseringsfil/artikkel, er innholdet i samtalene fortrolig. Vi skal ikke diskutere innholdet med andre enn de i historielaget som er involvert i redigerings-/arkiveringsarbeidet. Opplysninger som holdes tilbake fra den redigerte versjonen er å regne som fortrolig informasjon.